Handlekurven er tom
Handlekurven er tom
Gratis frakt over kr. 1500
| Japanerne har alltid stått for kvalitet. Estetikk og skjønnhet er høyt verdsatt i den japanske kultur. Det japanske firmaet Nippon Kodo fremstilller noe av den fineste røkelse i verden, og har siden 60 årene stått bak den utrolig populære Morning Star serien . Nippon Kodo fremstiller også mange andre fine røkelser – deres historie går helt tilbake til 1575, og de har dermed over 400 års erfaring med å forvandle de beste naturlige råvarer til utsøkte og velduftende røkelser. Japansk røkelse er ikke bare røkelseI Japan heter røkelse « Koh «, og japanerne har i over 1400 år anvendt Koh for åndelig berikelse og som en påminnelse om ro og fordypning i en travel hverdag. Koh er som blomsterduft – som bringer oss i kontakt med det « ikke-fysiske « i tilværelsen. Det renser kropp og sinn og fjerner dårlige energier i et rom. Det bringer ro til store foramlinger, bevarer oppmerksomhetren i meditasjon, og det hjelper oss med å oppleve gleden ved å være alene. Meditative dufterRøkelsen kom til Japan fra Kina, hvor Buddhismen var en del av en høyt utviklet tradisjon med bruk av dufter i den spirituelle praksis. Denne sammensmeltningen av Buddhisme og røkelse nådde Japan i det 6 århundre, hvor man allerde da var dyktig på å innhente impulser utenfra, for deretter å forfine den. Med tiden ble røkelses-kulturen og håndverkskunsten rundt dette utviklet til det sublime, og japanske røkelse er i dag den reneste og fineste i verden. Hva består røkelse av:Røkelse består blant annet av virak og olibanum som er et stivnet sekret av Bosweliua. Drogenavnet virak kommer fra tysk Weihrauch av weihen, innvidd/hellig, og Rauch, røyk. Urten har siden de eldste tider blitt brukt til røkelse ved religiøse seremonier. På grunn av innholdet av balsam avgir den en velluktende røyk når den blir oppvarmet. I Egypt ble den brukt under det sjette dynastiet (2500 f. kr.) Kongerøkelsen inneholder også flere andre planter som kanel, lavendel, koriander og rosenblader. Røkelsens historieUrter, røkelse og andre sterktduftende og velluktende balsamer og smurninger har lange tradisjoner i Østen. Før røkelsen ble kjent brant man ulike planter og urter, og blader fra trær. Røkelsen var imidlertid både mer effektiv og avga ikke så mye røyk, som kunne gi pusteproblemer. Røkelse var ikke tilgjengelig i store kvanta, og ble raskt et luksusprodukt. Det var de velstående familier som hadde råd til å brenne røkelse over kull. Den gode duften forbindes med høytid og glede, og mangel på den betegner harde tider, sorg og uår. Det var vanlig å gjennomrøke både skjegg, klær og husets gjenstander. Røkelse ble så høyt verdsatt i disse landene at en slik gave symboliserte ære og høy aktelse. Kongelige personer ble hedret med krydret røkelse. Det var også vanlig å hedre de døde med røkelse. De mindre bemidlede måtte ta til takke med velluktende urter i likklærne, men ved store begravelser ble røkelsesbålet tent. Røkelsesbrenning for å fjerne lukt og bekjempe sykdomI tett befolkede områder og byer var det vanligvis en uutholdelig stank som følge av menneskelig avfall og slakteavfall. Særlig i varme perioder var dette ille. Det var vanlig å brenne både urter og røkelse for å bekjempe lukt. I middelalderen ble det brent bål med velluktende urter på åpne plasser for å bekjempe pest og smitte. Tempelrøkelse ble også blandet inn i tobakken under pestutbrudd på grunn av dens kraftige luftrensende effekt. Middelalderen vår også tiden for overtro. Djevelen var regnet som opphav til alt vondt og da også sykdom og død. Djevelens hjelpere hekser og trollmenn laget trolldrikker for å skade mennesker og dyr. Klostrene opprettet et nytt embede – såkalte heksepatere for å bekjempe det onde med magiske middel som for eks trollrøkelse, Røkelse i EuropaGrekerne begynte sannsynligvis ikke å bruke orientalsk røkelse før under det 5. århundre f. Kr., Hippokrates – “ legevitenskapens far “ brukte røkelseskurer, og i Asklepiostemplene ble de syke badet, massert, innsalvet og til slutt innåndet de røkelse for renselsefør de falt i søvn av de bedøvende urtenes virkning. Senere ble røkelse benyttet av både grekerne og romerne både til daglig bruk og ved festlige anledninger, Røkelse inngikk også i deres religiøse seremonier. Keiser Nero ( år 5 - 68) var en storbruker av røkelse. I forbindelse med hans kone Poppaeas begravelse ble det sagt at han brukte et helt års avling av røkelse. I den kristne oldttidskirken var all røkelse ved gudstjenesten forbudt. Først fra det 4. århundre inngikk bruk av røkelse i liturgien. Røken fra den hellige røkelsen ble fulgt av de troendes fromme bønner om at alt vondt skulle forsvinne, ikke bare åndelig men også legemlig sykdom. Det ble etterhvert vanlig å utnytte røkelsens helsebringende kraft og en eksperimenterte med forskjellige røkelsesblandinger mot forskjellige sykdommer. Rituell bruk av av røkelseRøkelsesbruk under religiøse seremonier ble først utviklet i større målestokk i Kina, men spredte seg med årene til andre land, herunder Korea og Japan. Røkelse er et viktig element både i buddhistiske og taoistiske seremonier og i shintoistiske templer. På samme måte som det var vanlig å ære jordens mektige æret man også de himmelske makter og søkte gjennom røykoffer å oppnå gudenes nåde. Det er vanlig å anta at røykofferet først ble innført i den assyrisk/babylonske kultur. Det er funnet både offerlister og forskrifter i tempelarkivene som faktisk viser at røykofferet var et av flere midler som ble benytte for å blidgjøre gudene. I røkelseskarene på offerbordene skulle det brennes ceder og sypress. Ved de store Baals- og Astartefestene ble det brent store mengder røkelse. Også i den egyptiske kulten var røykofferet vanlig. Både asiatiske og egyptiske monument viser hvordan røkelse ble ofret på alteret, i skåler og røkelseskar. De store sfinksene i Heliopolistemplet holder røkelsesfat i framlabbene. Oppskriften på en slik egyptisk røkelsesblanding er bevart i hieroglyfene på tempelmuren i Edfu og Phile og er opptatt i Papyrus Ebers. Røkelsesblandingen gikk under navnet Kyphi, og ble bare laget av prester som nøye fulgte de anvisningene som var i de hellige skriftene som ble lest under tilberedningen. Det finnes også en oppskrift på røkelse i Moseboken. Denne røkelsen ble kun brukt under gudstjenesten og måtte kun være tilberedt av presteskapet. Røkelse og alkymiRøkelse var også viktig for alkymistene som hadde egne røkelsesblandinger som representerte planeter og andre himmellegemer: Solen, Månen, Saturn og Venus. Shamanisme og røkelseRøkelse er en felles betegnelse for en rekke stoffer, som virker rensende, medisinsk og bevissthetsutvidende. Det er velkjent fra den shamanistiske tradisjon at urter og røkelse benyttes som verktøy i ritualer hvis formål er å få innblikk i sinnet, oppsøke det ukjente i nåtid og fremtid. Det samme gjelder i situasjoner hvor sjamanen, trollmannen, medisinmannen, åndemaneren leder stammen for å søke veiledning om beslutninger om viktige forhold og situasjoner for stammen. Sjamanismen er kjent både i fra nord- og sentralasiatiske folkeslag, indianske folkeslag men også fra vår egen samiske tradisjon. Trollmenn og åndemanere finnes forøvrig i alle kjente kulturer. Røkelse i våre dagerMed den økende interesse for østlig filosofi, yoga, meditasjon og sjamanisme i vesten. ble også tradisjonen med brenning av røkelse vanlig hos oss. Hippibevegelsen gjorde nok også sitt for å gjøre røkelsesbrenning populært også på våre breddegrader. Hvordan brenner man røkelse?Røkelsespinnen settes i en røkelsesholder og plasseres på et sikkert sted, også med tanke på asken som produseres under forbrenningsprosessen. Røkelsespinnen antennes i toppen. Man kan velge å la den brenne et par minutter eller halvveis. Den kan lett slukkes for eksempel i sand. Røkelsespinnen tåler ikke vann eller fukt. Røkelsen skal luftes ut, slik at kun duften blir igjen i rommet Mange brenner røkelsespinnen helt ut. Dette gjør at rommet blir røykfullt. Dette kan gi en tilsvarende effekt som shamaner arbeider under. www.miint.no |